Vaughan Williams - James Gilchrist - Audiophile.No

Selv om verket On Wenlock Edge av Ralph Vaughan Williams er det som er profilert i SACDens tilltel, er det komposisjoner av fire komponister her. Og symptomatisk nok er det bare engelske komponoster. Engelsk musikk er en spesialinteresse hos James Gilchrist, noe hans snart 20-platers diskografi delvis vitner om. Engelsk musikk fra 1900-tallet og barokkinnspillinger er nærmest totalt dominerende, understreket av at hans forrige innspilling på Linn Records var sanger av Gerald Finzi. For øvrig en plate jeg ikke har hørt, i motsetning til GIlchrist sin Finzi-tolking av Intimitations of Immortality på Naxos.

Og selv om Vaughan Williams hadde sterke bånd til Ravel, er det i verket On Wenlock Edge veldig klar engelsk karakter. Og kanskje er det i den andre delen From far, from eve and morning at Gilchrist får vist sin styrke aller best, et stykke som har dynamikk i flere betydninger av ordet. Silkemykt avløst av dramatikk nærmest i neste åndedrag. Eller kanskje verdsetter jeg den litt underfundige stemningen i Bredon Hill like høyt. Min subjektive opplevelse er at dette stykket kanskje ikke har en like klar engelsk karakter som de andre i verket, men at James Gichrist sin fremføring sikrer det nasjonale preget i dette stykket der jeg innimellom innbiller meg å høre musikalske skygger fra Arvo Pärt, selv om tidsaksen mer indikerer motsatt retning.

Jeg tror nok at min desiderte favoritt på denne SACDen må være The Curlew, skrevet av Peter Warlock. Dette er vel det stykket med sterkest kontinentale preget av alle på denne platen, uten at jeg vet om det er karakteristisk for komponisten generelt. Et symfonisk dikt med en rent instrumental åpning på flere minutt, før Gilchrist nærmest dukker opp ueventet med en nesten magisk vokal strofe.

Og mens den vakre Elegiac Sonnet av Arthur Bliss også har en for meg mindre tydelig engelsk profil, syns jeg at Ivor Gurney sine syv sanger framstår som det aller mest ur-britiske på denne utgivelsen, som tegner skarpe bilder av gentlemen og hills.

On Wenlock Edge er en Hybrid Multikanals SACD, noe vi er vant til fra dette plateselskapet.

Og selv om det nå er fullt mulig å laste ned DRM-fri utgaver på Linn Records sine websider i alt fra MP3 til høyoppløselig "Studio Master", er det som Multikanals SACD den primært er vurdert av meg.

Det er veldig spennende å følge med i multikanalsinnspillingene fra Linn Records, der tilnærmingen til multikanals miks er veldig ulik, avhengig  av det musikalske materialet på innspillingen. Min forrige omtale av en innspilling fra dette selskapet var av Arthur Pizarro sine tolkinger av Ravel sin klavermusikk. Dette var en innspilling der romklangen var veldig sterkt dominerende, kanskje den mest ambiente innspillingene av alle jeg har hørt fra Linn Records. James Gilchrist sin On Wenlock Edge befinner seg på det diametralt motsatte enden av denne aksen, uten at jeg skal karakterisere det som mer feil eller riktig. For saken er at jeg oppdeler begge delene som riktige i forhold til det musikalske materialet. On Wenlock Edge passer unektelig denne på grensen til tørre, men svært presise gjengivelsen, der det er fokusert på en flott bredde og dybde i scenebildet mer enn utstrakt bruk av surrondkanalene.